fødsels-samtalen

I dag var dagen jeg hadde gruet for.. lenge.. Jeg var på sykehuset, hadde time hos gynekoglogisk overlege, for samtale om fødselen. hva skal jeg si.. Det som gir meg angst i forhold til fødselen, er alle undersøkelsene som gjøres, og smerten. Og tanken på at babyen vil være så stor at drastiske ting må gjøres for å få den ut! Er redd for å oppleve panikk-angst som sist,,, hvor jeg følte jeg ikke fikk puste.. I det hele tatt.. tanken på fødsel gjør meg dårlig! Jeg sa jeg helst ville ha keisersnitt. Men, så vil jeg også oppleve, nok en gang, den fantastiske følelsen av babyen som glir ut av meg, og som kommer rett opp på brystet....(dette sa jeg ikke.. men jeg tenker det!) Han sa at det beste for både mor og barn er en naturlig fødsel! OG det vet jeg jo veldig godt!!! Han syntes at vi skulle satse på det. Så lovte han meg at undersøkelsene skulle holdes på et absolutt minimum! Og han skulle snakke med overlege på anestesi, om ikke jeg kunne få Epidural. For han mente, at siden jeg har så "frisk" MS, og ikke hatt noen shub siden diagnosen i 1999, så burde ikke det være noe problem så lenge jeg ikke har shub akkurat under fødsels-tidspunktet! Han vist stor forståelse for at jeg gruer.... og som han gjentatte ganger sa; "vi skal holde et tett øye med deg!" og han sa det er viktig for dem at en fødsel oppleves bra, både for foreldre og baby. Når det gjelder størrelsen på den lille.. Han tok en kjapp UL. Jeg sa han måtte si viss han så om det var gutt eller jente! Fikk til svar; "Det ser jeg aldri!!" (må innrømme jeg ble skuffa da ja :-( hadde liksom håpet å finne det ut i dag da..) Han tok den kjappeste UL jeg har hatt! Veldig saklig... Han skulle måle hvor stor babyen var så langt.. for å estimere hvor stor ca den vil bli ved fødsel. Og der kom overraskelsen: Babyen tegner til å bli ca 3800g!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!En helt vanlig størrelse liksom!!!!!!!!!!! Nå skal det sies at disse målingene aldri kan være helt eksakte da.. Jeg må ta ny sukkerprøve om to uker.. Selv om den første jeg tok var helt fin.. (fordi at i uke 32 er det på det mest sensitive eller noe??..) Og så skal jeg tilbake på ny UL og samtale den 23 juni! Og da får jeg den jordmoren som tok første UL på meg,, og hun var bare fantastisk!! Så får vi se da.. om den lille fortsetter å være normal-størrelse eller ikke... også etter det, vil jeg få regelmessig oppfølging helt frem til fødselen. Når det gjelder igangsetting av fødsel, så mener han det ikke er av det gode.. fordi da blir riene kunstige,, og fødselen tøffere. Jeg har nå egentlig aldri opplevd helt ekte egene rier jeg da....Om jeg går over termin,, det skulle vi ta senere, nærmere fødsel.. når vi vet hvor stor babyen blir mer nøyaktig! jeg skulle få slippe en stor kraftig bryter på 5kg! Ble en lang avhandling dette :-) Rett etterpå kjente jeg meg skuffa og overkjørt! Men ting har fått synka inn nå.. og nå skal jeg sette min lit til at jeg får epidural.. og så får jeg prøve å bearbeide tanken på at jeg skal føde.... Ikke så veldig lenge til jeg får snuse inn den deilige babylukten igjen!!