det stikker i hjertet...

lille, store gutten min har tatt et nytt steg mot selvstendigheten,- og ett steg vekk fra mammas trygge fang! Johan-Petter har dratt på speiderleir!! Han blir borte helt til søndag ettermiddag. Jeg må si jeg var stolt av han, der han stod nedlasset av sin nye Bergans Fjellsekk, stappe full av utstyr for ei helg på tur. Han har gledet seg veldig til turen, og da kunne jeg jo ikke annet jeg heller da. (men må si at jeg gråter litt i hjertet mitt for gutten som vokser så fort!!) Jeg er veldig spent på hvordan det skal gå... er jo tross alt første turen. Han ha jo kun overnattet hos andre (bortsett fra besteforeldra) kun èn gang før,, og det var så vidt det gikk.. Mobilen har han ikke med, så jeg sitter liksom her i uvissa jeg da... Og da spinner tankene lett :o( Men speiderlederen beroliget meg med at det er best uten mobil, for da slipper de å høre mammas stemma,-og dermed få mere hjemlengsel. Logisk? Ja! Enkelt? Nei! Må nå innrømme at jeg allerede har sendt tekstmelding til en av lederne, og spurt hvordan det går, og minnet henne på at han har ullundertøy i sekken, til å sove i om det blir kaldt (flau) blogger et bilde av gutten i tillegg.. Store, lille, flotte, kjekke, snille gutten min!!!!