Rita..

bedre signatur nå da??

irritert!!

Blir så irritert!! Når jeg skriver innlegg, slik som det siste her om den øyestikkeren..Så skriver jeg det med div avsnitt og mellomrom. MEN, når det blir publisert så kommer det i en eneste smørje!!! WHY!?!?!?!

En liten historie om nymfer og øyestikkere. "Med innhold"

Fant denne historien i en blogg, skrevet av en mann som mistet sin kone, da deres datter var bare baby. Syntes det var en veldig fin historie å fortelle barn, om hvordan det er når noen dør,-en slags forklaring på hvorfor de ikke kan komme tilbake selv om vi ønsker det.......... -.....Under vannflaten i en bitte liten stille dam bodde det en stor nymfefamilie. De var veldig glade og lykkelige, selv om de bodde langt fra solen. Familien var som familier flest og hadde mye gjøre. En gang iblant opplevde de at noen i nymfefamilien ble borte. Denne nymfen kunne klenge seg til en vannliljestilk og klatre sakte, men bestemt oppover mot solen. Så forsvant den og ble aldri sett igjen. "Se", sa en av nymfene i familien til de andre. "Broren min klatrer opp vannliljestilken. Hvor tror dere han skal?" Sakte, men sikkert forsvant den oppover. Til slutt ble den helt borte. De andre i familien sto lenge og ventet på at han skulle komme tilbake. Tilbake kom han aldri. "Så rart!", sa den ene søsteren til den andre. "Var ikke storebror glad i oss? Hvor tror du han dro?" Ingen kunne svare på disse spørsmålene. En dag samlet moren alle nymfene rundt seg og sa. "Jeg har en idé. Den neste som klatrer opp stilken må love å komme tilbake og fortelle hvor den skal og hvorfor." "Vi lover, vi lover mamma", sa de i kor. En vårdag ikke lenge etter moren hadde snakket med ungene sine, fant hun seg selv klatrende opp stilken. Opp, opp gikk det, og før hun skjønte hva som hadde skjedd satt hun på et liljeblad over vannet. Mammaen skjønte ingenting. Noe hadde skjedd med den gamle kroppen hennes. Hun hadde fått fire sølvfargede vinger og en lang hale. Mammaen kjente hvordan vingene beveget seg. Varmen fra solen føltes så godt, hun beveget vingene sine og plutselig fløy hun over vannet i den lille dammen. Hun hadde blitt en øyenstikker. Moren elsket å være øyenstikker. Hun fløy rundt og følte enorm glede. Moren satte seg sliten ned på et siv og tittet ned i vannet. Langt der nede kunne hun se barna sine. De stirret opp akkurat som hun selv hadde gjort. Så husket moren hva hun hadde lovet. "Den neste som klatrer opp stilken må love å komme tilbake og fortelle hvor den skal og hvorfor." Uten å tenke seg om fløy moren ned i vannet. Hun spratt tilbake. Nå som hun hadde blitt en øyenstikker kunne mammaen ikke lenger svømme i vannet. "Jeg greier ikke å komme tilbake til ungene mine", sa hun og gråt. "Jeg prøvde, men kunne ikke holde hva jeg lovet. Selv om jeg hadde greid det ville de ikke kjent meg igjen, med den nye kroppen. Jeg må bare vente til de blir øyenstikkere, da vil de forstå hva som skjedde med meg og hvorfor." Så slo mamma øyenstikker ut vingene og fløy mot den varme solen.

Etter lunch løp han med serviset på kjøkkenet, og satte det pent i fra seg ved oppvaskbenken!

Lunch

I dag spises det lunch m dukkeserviset! Cheerios og melk!

Potta

Da lillemann kom til denne sida i boka si. Da sa han 'happa!' og gikk å henta Potta si, som vi fant frem for noen uker siden, og begynte å slite i buksa si og sa 'beije'. Han ville ha av seg bleie og sitte på Potta:) Vel plassert krevde han så å få titte på bilen brumm! Det er nrn-nrn!! Han har ei stund syntes det er ok å sitte litt på Potta, så dette var gøy! Om det kommer noe nedi er vel ikke sikkert

Gøy

Rumpeakebrett er artig innendørs også!

Noe å pjuske med..

Fikk min kjære søster til å kjøpe meg litt bomullsgarn i går. Hun kom med denne flotte farven, så nå skal jeg prøve å lage meg ei vårlig veske ved å bruke hakking (tunisisk hekling)

Mmm yoghurt

Bestemor

Vi er så heldige å ha bestemor på besøk. Hun hjelper mamma å passe på lillemann! Også lager hun deilige vafler til storebroran kommer fra skola:)

Min lille pianist!

Men musikk i bakgrunnen, spiller han resten. Leser noter som en helt. Jeg bare bladde frem en side i boka hans, og han spilte etter notene med én gang!

Emilijan ELSKER Katti!

Og når hun plutselig hoppet opp i fanget hans og begynte å patte på pleddet...ja da vokste kjærligheten å ble enda større:)

Malestund PÅ pappa

'Tøbbi'

Emilijan ELSKER teletubbies...og maser stadig på Tøbbi! Nå har han fått viljen sin..er er fordypet i de fire fargerike skapningene! Ellers er han i en super alder! Han finner stadig på nye ting å gjøre, og ler og klapper henrykt i hendene av sine fine påfunn:) Også dukker stadig nye ord opp...Bebi, hatt, Heiheì...er noen av dem! Artig:)

Ost og kjeks!

Fredagskos med gutta:) Nå skal vi kose oss og se på talentan sammen:)

unge og nyforelska! Her er jeg på sjonfjellet med kjære Kasper min!!

april 2003. Tore-Nikolai sin barndåp. Et søtt familiebilde! Påskebesøk fra Tønsberg! Monika og Johan-Petter har det skøy med å male hverandre, samt Plavi! Johan-Petter ca 2år gammel Ptica! pippippen min...En sommerdag den stod ute på terrassen i sitt lille bur, og luftet seg, kom JP til å tippe buret, slik at Ptica fikk friheten sin! Det siste vi så av henne, var hennes gledes-svev over naboen,Sigrids, hus!! savner å ha undulat.. de griser mye,,ja.. men er koslige også synes jeg!

mimre mimre mimre

Jeg har tittet litt mer i gamle bilder...gøy å se hvordan stor-guttan var, når de var i den alderen som Emilijan er i nå!! Johan-Petter ca 20mndr Tore-Nikolai litt over 1år Tore-Nikolai på sin 1 års dag Johan-Petter sover sin søteste søvn, ca 3 1/2 år gammel Tore-Nikolai sover søtt, 1 1/2 år

....

Når mamma ikke kan nå,,,er det ekstra gøy å ta glasset hennes!! Drago er kjempeflink å ta ut unga! Her er de på skillevollen!