Min hverdag
- MayCo
- Nordland, Norway
- Hverdagen til ei trebarnsmor fra den vakre Helgelandskysten
18. mai 2010
11. mai 2010
10. mai 2010
Booties
Disse virker kjempekjekke!
De er vind og vannavvisende..varme..og kan tettes godt m snøringen for å unngå snø og sand inni.
Supre til vogna og pulken. Også så kjekt for unga å ikke ha så tunge fottøy..
Spørs om jeg må bestille meg slike...
Bare synd disse m skya var for babyer :o(
De er vind og vannavvisende..varme..og kan tettes godt m snøringen for å unngå snø og sand inni.
Supre til vogna og pulken. Også så kjekt for unga å ikke ha så tunge fottøy..
Spørs om jeg må bestille meg slike...
Bare synd disse m skya var for babyer :o(
hm...blir dette rett da?
Måtte inn å sjekke litt..
så får vi se nå da
om
ting blir
som jeg
vil ha dem
så får vi se nå da
om
ting blir
som jeg
vil ha dem
html...?
blir dette som jeg vil tru?
opp og ned
hit og dit
med mellomrom og
linjehopp
Hm..
Så får vi se da.., om jeg
poster dette rett
opp og ned
hit og dit
med mellomrom og
linjehopp
hehehe
9. mai 2010
Tore-Nikolai's kanelsnurrer!
Av en eller annen grunn, så får jeg ikke postet innlegget som jeg ønsker.. dvs oppskriften ramset opp! I steden kommer alt i en smørje!! WHY?!?!?!?!
200 g margarin
6 dl melk
1 dl kulturmelk
1 pk tørrgjær for søte deiger
2 dl sukker
2 ts kardemomme
1 ts bakepulver
1 kg hvetemel
Fyll:
Smeltet margarin
sukker (gjærne brunsukker)
kanel
Margarin smeltes, og melk og kulturmelk tilsettes. Varmes til den er litt mer enn fingervarm. Bland gjær, og resten av det tørre, og elt alt sammen til en smidig deig.
La deigen heve seg, å stikk den ned to ganger.
Del deigen i 4 deler, som kjevles ut til passe tynt rektangel.
Smør smeltet margarin utover hele leiven, strø over kanel og sukker (ikke vær redd for å ta for mye...Kanelsnurrer skal ikke bare dufte kanel,-de skal smake det også!!)
Rull sammen, og del den i passe store biter som settes utover stekebrettet. (du kan også bruke muffinsformer). La dem heve ca 20 minutt, pensle så med et sammenvispet egg, og stek i ovnen på 220 grader i 10-12 minutter!
Nå er det bare å sett over kaffen, og nyt!!
PS: Er også godt med melisglasur eller perlesukker på toppen!
Et lite tips:
Denne deigen er også god som boller med fyll, i steden for å lage kanelsnurrer (sjokoladebiter, vaniljekrem, syltetøy, rosiner etc..)
8. mai 2010
7. mai 2010
Perfekt knute!
Tore-Nikolai fikk seg nye joggesko i dag. Til hans store frustrasjon var de med KNYTING! Men mamman fikk rett;- etter 5 minutt satt knytekunsten inne :)
6. mai 2010
5. mai 2010
etterslep..
Har hatt problemer med å få mobilen til å sende blogginnleggene jeg har laget, en stund nå..men så plutselig i dag, så sendte den avgårde alle på en gang!! så her er nå div innlegg fra en tid tilbake da ;o)
Nå må jeg skynde meg å få emilijan i søvn, for jeg har time hos dyrlegen straks.
Stakkar Kaijsa mi er syk...håper bare det ikke er noe ille
27. apr. 2010
Rade and Aija...
When I get the time I will post lots of videos for you ;o)
Hope you'll come visit again soon..I wanna play that cardgame again!!
9. apr. 2010
8. apr. 2010
7. apr. 2010
irritert!!
Blir så irritert!! Når jeg skriver innlegg, slik som det siste her om den øyestikkeren..Så skriver jeg det med div avsnitt og mellomrom. MEN, når det blir publisert så kommer det i en eneste smørje!!! WHY!?!?!?!
En liten historie om nymfer og øyestikkere. "Med innhold"
Fant denne historien i en blogg, skrevet av en mann som mistet sin kone, da deres datter var bare baby. Syntes det var en veldig fin historie å fortelle barn, om hvordan det er når noen dør,-en slags forklaring på hvorfor de ikke kan komme tilbake selv om vi ønsker det..........
-.....Under vannflaten i en bitte liten stille dam bodde det en stor nymfefamilie. De var veldig glade og lykkelige, selv om de bodde langt fra solen. Familien var som familier flest og hadde mye gjøre. En gang iblant opplevde de at noen i nymfefamilien ble borte. Denne nymfen kunne klenge seg til en vannliljestilk og klatre sakte, men bestemt oppover mot solen. Så forsvant den og ble aldri sett igjen.
"Se", sa en av nymfene i familien til de andre. "Broren min klatrer opp vannliljestilken. Hvor tror dere han skal?" Sakte, men sikkert forsvant den oppover. Til slutt ble den helt borte. De andre i familien sto lenge og ventet på at han skulle komme tilbake. Tilbake kom han aldri.
"Så rart!", sa den ene søsteren til den andre. "Var ikke storebror glad i oss? Hvor tror du han dro?"
Ingen kunne svare på disse spørsmålene.
En dag samlet moren alle nymfene rundt seg og sa. "Jeg har en idé. Den neste som klatrer opp stilken må love å komme tilbake og fortelle hvor den skal og hvorfor." "Vi lover, vi lover mamma", sa de i kor.
En vårdag ikke lenge etter moren hadde snakket med ungene sine, fant hun seg selv klatrende opp stilken. Opp, opp gikk det, og før hun skjønte hva som hadde skjedd satt hun på et liljeblad over vannet. Mammaen skjønte ingenting. Noe hadde skjedd med den gamle kroppen hennes. Hun hadde fått fire sølvfargede vinger og en lang hale. Mammaen kjente hvordan vingene beveget seg. Varmen fra solen føltes så godt, hun beveget vingene sine og plutselig fløy hun over vannet i den lille dammen. Hun hadde blitt en øyenstikker.
Moren elsket å være øyenstikker. Hun fløy rundt og følte enorm glede. Moren satte seg sliten ned på et siv og tittet ned i vannet. Langt der nede kunne hun se barna sine. De stirret opp akkurat som hun selv hadde gjort. Så husket moren hva hun hadde lovet. "Den neste som klatrer opp stilken må love å komme tilbake og fortelle hvor den skal og hvorfor." Uten å tenke seg om fløy moren ned i vannet. Hun spratt tilbake. Nå som hun hadde blitt en øyenstikker kunne mammaen ikke lenger svømme i vannet. "Jeg greier ikke å komme tilbake til ungene mine", sa hun og gråt. "Jeg prøvde, men kunne ikke holde hva jeg lovet. Selv om jeg hadde greid det ville de ikke kjent meg igjen, med den nye kroppen. Jeg må bare vente til de blir øyenstikkere, da vil de forstå hva som skjedde med meg og hvorfor."
Så slo mamma øyenstikker ut vingene og fløy mot den varme solen.
6. apr. 2010
22. mars 2010
Potta
Da lillemann kom til denne sida i boka si. Da sa han 'happa!' og gikk å henta Potta si, som vi fant frem for noen uker siden, og begynte å slite i buksa si og sa 'beije'. Han ville ha av seg bleie og sitte på Potta:) Vel plassert krevde han så å få titte på bilen brumm! Det er nrn-nrn!! Han har ei stund syntes det er ok å sitte litt på Potta, så dette var gøy! Om det kommer noe nedi er vel ikke sikkert
21. mars 2010
20. mars 2010
19. mars 2010
17. mars 2010
14. mars 2010
Min lille pianist!
Men musikk i bakgrunnen, spiller han resten. Leser noter som en helt. Jeg bare bladde frem en side i boka hans, og han spilte etter notene med én gang!
9. mars 2010
8. mars 2010
7. mars 2010
'Tøbbi'
Emilijan ELSKER teletubbies...og maser stadig på Tøbbi! Nå har han fått viljen sin..er er fordypet i de fire fargerike skapningene! Ellers er han i en super alder! Han finner stadig på nye ting å gjøre, og ler og klapper henrykt i hendene av sine fine påfunn:) Også dukker stadig nye ord opp...Bebi, hatt, Heiheì...er noen av dem! Artig:)
5. mars 2010
3. mars 2010
april 2003. Tore-Nikolai sin barndåp. Et søtt familiebilde!
Påskebesøk fra Tønsberg! Monika og Johan-Petter har det skøy med å male hverandre, samt Plavi!
Johan-Petter ca 2år gammel
Ptica! pippippen min...En sommerdag den stod ute på terrassen i sitt lille bur, og luftet seg, kom JP til å tippe buret, slik at Ptica fikk friheten sin! Det siste vi så av henne, var hennes gledes-svev over naboen,Sigrids, hus!! savner å ha undulat.. de griser mye,,ja.. men er koslige også synes jeg!
mimre mimre mimre
....
27. feb. 2010
23. feb. 2010
Ny GUTT!
Turen til frisøren gikk utmerket! Han satt pent i ro, og bare studerte frisør og salongen:) Så nå er det lange håret borte...
22. feb. 2010
sommeren 2003
mere mimring
21. feb. 2010
mimre mimre
19. feb. 2010
Abonner på:
Innlegg (Atom)

























